Statens arbeidstilsyn består fra 01.01.2020 av et direktorat med to staber og en uavhengig klagebehandlings- og sekretariatfunksjon, samt ytre etat med seks avdelinger og underliggende seksjoner. Sentralt har det vært underlagt Indredepartementet fra 1892 og Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri fra 1902. I perioden 1916 - 1948 sorterte det under Sosialdepartementet, inntil det med virkning fra 20.12.1948 ble overført til det nyopprettede Kommunal- og arbeidsdepartementet, fra 2002 Arbeids- og administrasjonsdepartementet, 2004 Arbeids- og sosialdepartementet, 2006 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, 2010 Arbeidsdepartementet, 2014 Arbeids- og sosialdepartementet og fra 2022 Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

Fabrikktilsynsloven

Det offentliges befatning med arbeidervern og arbeidsmiljø kan spores tilbake til sunnhetsloven av 1860. Ellers eksisterte det i årene frem mot århundreskiftet enkelte lover av sosial karakter som ga beskyttelse for visse grupper arbeidstakere, hovedsaklig tjenestefolk, håndverksarbeidere, sjøfolk, bergverksarbeidere og jordbruksarbeidere. En fast organisering fikk det forebyggende arbeidet og kontrollen med farlig virksomhet først ved lov av 27.06.1892 om tilsyn med arbeid i fabrikker. Fabrikktilsynsloven gjaldt bare for fabrikker, bergverksdrift og fabrikkmessig drevet håndverk og industri. Det fabrikktilsyn som ble opprettet ved kgl. res. 03.06.1893, skulle bestå av av to statsansatte fabrikkinspektører som delte landet mellom seg i to distrikter.

Det stedlige tilsyn

Fabrikktilsynsloven av 1892 innførte også et stedlig fabrikktilsyn i kommuner med fabrikkmessig og lignende drift. Denne kommunale delen av tilsynsvirksomheten, skulle til å begynne med bestå av sunnhetskommisjonens formann og ett av de andre kommisjonsmedlemmene som kommunestyret valgte. Dets myndighet og forholdet til de statlige fabrikkinspektørene ble fastsatt ved høyeste resolusjon 27.06.1893. I perioden 1972 - 1978 skjedde en gradvis nedbygging av de kommunale arbeidstilsyn ved at virksomheten ble lagt til de statlige. Med hjemmel i arbeidsmiljølovens § 84 fra 1977 fortsatte imidlertid enkelte kommuner med arbeidervernnemnder, som derimot ikke hadde adgang til å gi pålegg. Paragrafen ble opphevet i februar 1995.

Arbeidstilsynet

Stortingsbeslutning av 26.05.1914 opprettet et embete som sjefinspektør ved Fabrikktilsynet. I samband med overføringen til Kommunal- og arbeidsdepartementet i 1948, ble inspektoratet omgjort til Direktoratet for arbeidstilsynet. Organisatorisk ble Fabrikktilsynet i 1909 styrket ved opprettelsen av en kvinnelig fabrikkinspektørstilling med hele landet som virkeområde (kfr. Betzy Kjeldsberg). Den ble omgjort til konsulentstilling i 1949. Kjelkontrollen ble utført av spesielle tilsynsassistenter frem til 1917, da den ble utskilt under en egen inspektør for hele landet. I 1936 endret Fabrikktilsynet benevnelsen til Arbeidstilsynet.

Av størst betydning for Arbeidtilsynets stadig utvidete virkeområde har vært en rekke lover, bl.a. : fabrikktilsynsloven 1909, arbeidervernloven 1936, arbeidervernloven 1956 og endelig arbeidsmiljøloven 1977. I grove trekk kan en si at Arbeidstilsynet organisasjonsmessig ble en del styrket i årene frem til den nye fabrikktilsynsloven av 1909. I perioden 1909 - 1920 skjedde en vesentlig utbygging. Til gjengjeld økte antallet tilsynspliktige bedrifter, slik at en likevel for svak bemanningssituasjon gjorde at inspeksjonsvirksomheten for det meste ble forestått av de stedlige tilsyn. I perioden 1920 - 1936 stoppet også utbyggingen av tilsynet helt opp - med en langt lavere aktivitet til følge. Etterhvert har en rivende utvikling innen alle sektorer i arbeidslivet, skapt en tiltagende interesse for arbeidsmiljøet med en foreløpig kulminasjon ved arbeidsmiljøloven av 1977. Samtidig med Arbeidstilsynets overtakelse av de kommunale arbeidstilsyn, er det under hvert distriktskontor blitt opprettet en rekke avdelingskontor; i 1990 ialt 83. Med tanke på å skape en bredere kompetanse, ble det i 2005/2006 foretatt en sammenslåing av avdelingskontorene til færre, men sterkere enheter. Fra 2020 gikk Arbeidstilsynet vekk fra inndelingen i 7 regioner og 22 avdelingskontor, til å bestå av et direktorat og en ytre etat organisert i avdelinger etter funksjoner. 

Administrativ inndeling

Landet blir ved kgl.res. 03.06.1893 inndelt i 2 fabrikkdistrikter: det søndenfjellske fabrikkdistrikt og det vestlandske og nordenfjellske fabrikkdistrikt. Det førstnevnte omfattet Kristiania by, Smaalenenes, Akershus, Hedmarkens, Kristians, Buskerud, Jarlsberg og Larvik samt Bratsberg amter - sistnevnte resten av landet.

Ved kgl.res. 12.02.1915, 3 fabrikkdistrikter, nemlig det østlandske distrikt, det vestlandske og sørlandske distrikt (med Bratsberg amt og Jarlsberg og Larvik amt) samt det nordenfjellske distrikt.

Ved kgl.res. 24.08.1917 - i tillegg til de tre som omfattet hele landet: sjefinspektørens, kjelinspektørens og den kvinnelige fabrikkinspektørens - en inndeling i 6 tilsynsdistrikter.

Ved kgl.res. 08.10.1920 kommer en nyinndeling i 9 fabrikkinspektorat.

Etter departementets beslutning blir fra 01.07.1933 1ste fabrikkinspektorat slått sammen med 3dje. 

Omorganisering i 1955: Tilsammen 9 distrikter.

I 1969 en utvidelse til 10 distrikter.

I 1974 en inndeling i 12 distrikter, som stort sett holdt seg frem til omstruktureringen omkring 2005/2006, hvor det kom 7 regioner med 22 underliggende kontor rundt i landet.

I 2020 omorganiseres Arbeidstilsynet til å bestå av et direktorat og en ytre etat. Arbeidstilsynet har ca 600 ansatte som bidrar til å føre tilsyn med at alle virksomheter som omfattes av regelverket i arbeidsmiljøloven følger regelverket. I det landbaserte arbeidslivet omfatter dette mer enn 250 000 virksomheter.

Instrukser og arkiv

Den første instruks som regulerte virksomheten til de statlige fabrikktilsyn ble gitt ved kgl.res. 01.07.1893, revidert ved kgl.res. 26.01. og 16.03.1910. Det stedlige tilsyn fikk sin ved høyeste resolusjon 27.06.1893, revidert ved kgl.res. 07.07.1911. De statlige fabrikkinspektørene var pålagt å føre følgende protokoller: 1. En Journal for indkomne Skrivelser. 2. En Kopibog, hvori indføres alle udgaaende Skrivelser. 3. En Bog - efter et af Departementet for det Indre affattet Schema - over samtlige i deres respektive Distrikter værende Anlæg, der henhører under Fabriktilsynsloven. 4. En Bog - hvori indføres alle i Henhold til Fabriktilsynslovens §§ 17, 26, 27 og 28 meddelte Dispensationer og Skjærpelser. Alle disse Bøger skal være forsynet med fornødne Registre. 5. En Liste over anmeldte Fabrikulykker efter Fabriktilsynslovens § 16 med Angivelse af disses Aarsager og Følger. 6. En Dagbog.

Den neste instruksen for de statlige arbeidsinspektørene, gitt ved kgl.res. 31.03.1938, introduserer også pålegget om å oppbevare innkomne skrivelser og gjenparter av utgåtte brev ordnet i saks- og bedriftsarkiv. Det skal dessuten føres forfallsbok over overtrådte pålegg. Bestemmelsene er gjentatt i en ny instruks, fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon 12.06.1970.

Arkivordning

Direktoratet for arbeidstilsynet og distriktskontorenes arkiv ble i 1972 omorganisert og lagt opp etter en godkjent arkivnøkkel som inndelte arkivet i tre hovedgrupper: administrative fellessaker, fagsaker og bedriftssaker. Det ble samtidig utarbeidet en instruks for arkivarbeidet. På bakgrunn av den nye arbeidsmiljølovens store endringer for direktoratets virkefelt, ble arkivnøkkelen i 1978 utvidet og innarbeidet i en revidert utgave, hvor særlig fagsakene var omarbeidet. Riksarkivet godkjente arkivnøkkelen i juni 1979. Den ble tatt i bruk fra 15.10.1979 - omleggingen for distriktskontorene og avdelingskontorene skjedde fra 01.01.1980. I 1989 utga Arbeidstilsynet enda en ny og bearbeidet arkivnøkkel, samtidig med at det ble innført edb-journal sentralt. En instruks for arkivarbeidet er datert 10.11.1993. 
Arkivnøkkelen ble senere revidert i 1996, 1999 og 2002.
Fra 2006 ble det innført fullelektronisk arkiv. Ny revidert arkivnøkkel ble tatt i bruk i 2008 samtidig som det ble satt skarpt skille. I stedet for undergrupper ble emneord og bestemte føringer i sak- og journalposttitler viktigere. Denne arkivnøkkelen er senere utbygd etter behov.

Kassasjon av gjenparter av skademeldinger, Rikstrygdeverkets skjema 11.01A. Gjenparter av disse som Direktoratet for arbeidstilsynet mottok, kan kasseres når det ikke lenger er behov for dem. Trygdekontorene/NAV var ansvarlig for å ta vare på original skademelding. Riksarkivarens kassasjonsbestemmelse 05.09.2000.

Lønnsgarantiloven forplikter staten til på visse vilkår å dekke lønn, feriepenger og enkelte andre ytelser som ikke kan dekkes pga. arbeidsgivers konkurs. Lønnsgarantien var lagt til Direktoratet for Arbeidstilsynet frem til NAV overtok  i 2007. Arkivdelen ble derfor holdt utenfor periodiseringen i 2005. Lønnsgarantisakene ble avsluttet i 2006 og NAV har fått en kopi av arkivdelen. Fordi arkivdelen LG går over begge arkivperiodene bestemte Riksarkivet at det skulle tas et eget uttrekk av arkivdelen LG.

Arkivtjenesten ble i 2010 sentralisert. Arkivet endret samtidig navn til Dokumentsenteret, og ble ledet av stedlig arkivleder. Dokumentsenteret var underlagt Organisasjonsavdelingen i Direktoratet frem til omorganiseringen i 2020. Etter dette ble Seksjon for Dokumentsenter del av Avdeling for IT og Administrasjon i ytre etat og ledet av seksjonsleder. I 2022 endret seksjonen navn til Seksjon for dokumentforvaltning.